Gjesteblogg av Ole Petter Wullum, industridesigner/ amanuensis NTNU Ole Petter er designeren bak Rindalshytters LYSTHUS og arbeider for tiden med flere utviklingsprosjekter i samarbeid med Rindalshytter. Norsk byggeskikk og tradisjon er viktig når vi utvikler nye produkter. Løer og uthus med sine enkle former er viktige inspirasjonskilder. Dette innlegget stod også i Adresseavisens Hjem- magasin 29.april 2011

Når jeg tenker på god design og god arkitektur dukker det alltid opp bilder I min bevissthet fra barndommen. Fra den tiden jeg opplevde design og arkitektur uten å tenke mere over det. Det er som om jeg fortsatt kan føle de umiddelbare minnene om nakne føtter på et solvarmet tregulv, lyset I et sommersvalt soverom, følelsen av et grovt saftglass I hånden og lukten av hjemmelaget ripsbærsaft. Jeg husker ikke eksakt hvordan disse objektene og rommene så ut – men jeg husker fortsatt stemningene jeg fikk av å være I kontakt med de. En viktig del av disse minnene er de direkte møtene med materialer; følelsen av nybadede føtter som mykt glir inn I velbrukte tresko, hånden som griper om det slitte treskaftet på smørkniven eller griper om det myke og kjølige dørhåndtaket I messing på ytterdøren. Å designe handler kort fortalt om å bygge og da spesiellt om å bygge en meningsfyllt helhet som fungerer godt etter intensjonene. Materialer og opplevelsen av disse er fundamentet for all formgivning og derfor helt avgjørende for sluttresultatet og for at de skal kunne fungere I den sammenhengen de er ment for.
Det er minnet om disse stemningene fra barndommen jeg bygger videre på når jeg enten tegner en hytte, en stol, en sofa eller et spisebord. Det er disse lagrede bardomsminnene jeg søker tilbake til og prøver etter beste evne å gjennskape I mitt design. Jo nærmere jeg greier å komme disse stemningene – jo mere føler jeg at jeg har lyktes med designet.
Når jeg kjører omkring I trøndelag ser jeg med stor fasinasjon på de gamle løene som ligger der de alltid har gjort, så flott I kulturlandskapet. For meg fines det ikke noe vakrere og mere naturlig enn en enkel, grånet løe som så beskjedent ligger I skogkanten der åkrene slutter. Med sin enkle byggningskropp og naturlige materialer er den både tydelig I sin form og en naturlig del av sine omgivelser. Uten å være prangende bidrar de positivt til å berike sine omgivelser. Uten å være høylytt I sin form sier de noe om hvor vi kommer fra og hvem vi egentlig er. Disse byggene greier å si mye med hjelp av utrolig lite!
For meg blir derfor god design og god arkitektur bare vakrere og vakrere etterhvert som materialene eldes og det settes tydelig spor etter menneskene som har tatt de I bruk.