SMÅHUS innebærer en helt ny måte å tenke hytte på. Dette er hytta for den som søker campinglivets kos rundt bålet om kvelden, men samtidig setter pris på tak over hodet når forholdene krever det.

Små hus kan bygges ut over tid avhengig av behovene som dukker opp undersveis. Byggeklosser som tilpasses ditt sted og dine behov.

Etter å  ha fått utviklingsstøtte fra Norsk Designråd og Innovasjon Norge sin designpilotsatsing gjennom prosjektet ”smått og smart”,  presenterer vi nå en ny måte å tenke hytte på for den norske hyttebyggeren.

Med inspirasjon fra tradisjonelle setertun og gårdsgrender har vi sammen med industridesigner Ole Petter Wullum skapt SMÅHUS. Dette er en serie minihytter som er tenkt satt opp hver for seg eller i klynger.

SMÅHUS kommer i tre ulike størrelser (15, 23 og 24 kvm). Som et byggeklossystem kan hyttene leveres med ulike takvinkler, ulike materialer og assortert utvalg vinduer og dører som kan plasseres individuelt.

Noen fordeler:

• Komplett hytte på 25 m2. En helt annen pris for å komme inn i hyttemarkedet.
• Hyttedrømmen kan bygges ut over tid, avhengig av behov og økonomi. 1 + 2 + 3 minihytter
• Tar vare på naturen på tomta gjennom å berøre lite areal og ved at flere enheter tilpasses tomta og plasseres individuelt. For eksempel på ulike nivå på ei skrånende tomt.
• Mulighet for å skape intime og hyggelige uterom mellom enhetene. Uterommene kan etableres med utgangspunkt i tomtas spesifikke kvaliteter i forhold til for eksempel sol, vind og utsikt. Å være på hytta handler like mye om å være ute som inne.
• Moderne design med funksjonelle løsninger og store glassflater.
• Spar energi ved at lite volum må stå med varme på når man ikke er på hytta.

Hyttekonseptet skaper nærhet til naturen og lavere barrierer mellom inne og ute. Et konsept for de som ønsker et enkelt, men funksjonelt og estetisk hytteliv, de som ønsker at det å være på hytta er annerledes enn hjemme og for de som mener hytteliv handler like mye om ute- som inneliv.  

Vi må innrømme at det har vært tøft i hyttemarkedet de siste par årene. Mange har sittet på gjerdet både i forhold til tomter, nybygg og bruktmarkedet.   Akkurat som båt er jo hytte noe man ikke må ha dersom det kniper. Samtidig er jo også hytta en del av mange menneskers drøm om et godt fritidsliv. Verdensøkonomien skaper utrygghet på samme tid som mange nordmenns økonomiske situasjon faktisk stadig blir bedre. Det synes som om folk nå er litt mer frampå igjen i forhold til å ville realisere hyttedrømmen. Vi ønsker oss ikke tilbake til en tid med spekulasjoner og overinvesteringer, men derimot et jevn og godt hyttemarked for folk med langt perspektiv.  

Flere av våre konkurrenter har vært flinke til å markedsføre seg og kapre markedsandeler. Andre igjen sliter med å beholde sin posisjon i markedet og omsetning.

I Rindalshytter har vi valgt å møte utfordringene med klarere posisjonering av produktene våre og innovasjon. Vi skal skape vekst gjennom om å være miljøbevisst, kvalitetsbevisst og Norges mest nyskapende hytteprodusent. Denne uka var vi ”top of the list” på Dagbladets ”guide til moderne ferdighytter” med LYSTHUS. Det gir umiddelbar markedsrespons med mangedobling av henvendelser på telefon og nett.

Om noen uker lanserer vi en ny måte å tenke hytter på. Vi skal presentere et konsept hvor man kan kjøpe ei  hytte, som fyller familiens fleste behov, for en rimeligere inngangsbillett. Samtidig kan hytta utvikles over tid i tråd med at behovene og den økonomiske friheten endrer seg. Det handler om smarte løsninger, god og moderne design, tomtetilpasning og gode uterom.

Vi gleder oss – følg med! 

Gjesteblogg av Ole Petter Wullum, industridesigner/ amanuensis NTNU Ole Petter er designeren bak Rindalshytters LYSTHUS og arbeider for tiden med flere utviklingsprosjekter i samarbeid med Rindalshytter. Norsk byggeskikk og tradisjon er viktig når vi utvikler nye produkter. Løer og uthus med sine enkle former er viktige inspirasjonskilder. Dette innlegget stod også i Adresseavisens Hjem- magasin 29.april 2011

Når jeg tenker på god design og god arkitektur dukker det alltid opp bilder I min bevissthet fra barndommen. Fra den tiden jeg opplevde design og arkitektur uten å tenke mere over det. Det er som om jeg fortsatt kan føle de umiddelbare minnene om nakne føtter på et solvarmet tregulv, lyset I et sommersvalt soverom, følelsen av et grovt saftglass I hånden og lukten av hjemmelaget ripsbærsaft. Jeg husker ikke eksakt hvordan disse objektene og rommene så ut – men jeg husker fortsatt stemningene jeg fikk av å være I kontakt med de. En viktig del av disse minnene er de direkte møtene med materialer; følelsen av nybadede føtter som mykt glir inn I velbrukte tresko, hånden som griper om det slitte treskaftet på smørkniven eller griper om det myke og kjølige dørhåndtaket I messing på ytterdøren. Å designe handler kort fortalt om å bygge og da spesiellt om å bygge en meningsfyllt helhet som fungerer godt etter intensjonene. Materialer og opplevelsen av disse er fundamentet for all formgivning og derfor helt avgjørende for sluttresultatet og for at de skal kunne fungere I den sammenhengen de er ment for.
Det er minnet om disse stemningene fra barndommen jeg bygger videre på når jeg enten tegner en hytte, en stol, en sofa eller et spisebord. Det er disse lagrede bardomsminnene jeg søker tilbake til og prøver etter beste evne å gjennskape I mitt design. Jo nærmere jeg greier å komme disse stemningene – jo mere føler jeg at jeg har lyktes med designet.
Når jeg kjører omkring I trøndelag ser jeg med stor fasinasjon på de gamle løene som ligger der de alltid har gjort, så flott I kulturlandskapet. For meg fines det ikke noe vakrere og mere naturlig enn en enkel, grånet løe som så beskjedent ligger I skogkanten der åkrene slutter. Med sin enkle byggningskropp og naturlige materialer er den både tydelig I sin form og en naturlig del av sine omgivelser. Uten å være prangende bidrar de positivt til å berike sine omgivelser. Uten å være høylytt I sin form sier de noe om hvor vi kommer fra og hvem vi egentlig er. Disse byggene greier å si mye med hjelp av utrolig lite!
For meg blir derfor god design og god arkitektur bare vakrere og vakrere etterhvert som materialene eldes og det settes tydelig spor etter menneskene som har tatt de I bruk.
 

Kilden eller Brevet om fiskeren Markus ble utgitt første gang i 1918. Den lille romanen regnes som Gabriel Scotts mesterverk. Kilden er en vakker liten bok om Markus’ fordypelse og undring over naturens guddommelighet og hans nøisomme liv som fisker i det nøkterne rødmalte huset – som vel egentlig bare er en hytte – oppunder bergknausene i Homborsund.

”Der stod huset hans innerst i kloven med rød klædning og grønnmalt dør og tok seg ut som en rose omtrent. Det hadde riktig pipe på taket og kjøkken og kammers, kom ikke der. Og foran lå her en huggen helle og dannet trappetrin opp til svillen, en riktig vakker og fin stein som en kunde trampe av seg på. Naturlig, her var ikke rekkverk og den slags, men hva skulle det tjene til? Markus trengte ikke til støtte verken når han gikk ut eller inn.”